For å kunne jobbe metodisk og systematisk med klimatiltak, er et klimaregnskap stedet å starte. Med klimaregnskap får man kartlagt hvordan de ulike aktivitetene i bedriften er med på å påvirke klimaet, og selskapet får handfaste tall å rapportere.
Obligatoriske krav til klimaregnskap er på vei både i Europa og USA. Fra EU kommisjonen kommer Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), som blant annet vil kreve klimaregnskap og planer for å redusere utslipp.
Der finnes ikke noe fast regelverk for hvordan dette skal gjøres i dag, og det er ulik praksis for hvordan det blir gjort. Ulikt eksempelvis regnskapsloven. Fellesnemneren er likevel at formålet med klimaregnskapet må være for virksomheten å få full oversikt over sine utslipp, slik at de vet hvor fotavtrykket ligger, og kan sette tydelige målsettinger og strategier for hvordan dette skal jobbes med. Dette er noe vi ønsker å belyse i denne bloggen.
🍃 Test ditt personlige klimafotavtrykk 🍃
Hver normann slipper ut 11,5 tonn CO2-ekvivalenter pr.år når vi inkluderer forbruk.En verdensborger slipper ut 6,5 CO2-ekvivalenter pr år.
Hvorfor utføre klimaregnskap?
Investorenes forventninger er kanskje det argumentet som ofte kommer tydeligst frem. Flere og flere potensielle investorer vurderer nå selskapene de skal investere i om disse representerer en klimarisiko. Dermed blir krav til forbedringer i finansiell og ikke-finansiell rapportering mer og mer vanlig. Et klimaregnskap i en rapport er tydelige målbare tall på virksomhetens utslipp.
Ved å lage klimaregnskap får virksomheten tall og dokumentasjon som kan brukes til anbuds- og tilbudsprosesser, årsrapporter, reduksjon av kostnader og profilering av bedriften. Ikke minst kan selskapet bidra til et mer bærekraftig samfunn og bidra til FNs bærekraftsmål.
I virksomhetens kommunikasjons og markedsføring rundt klima- og miljøarbeidet, er det viktig å vise til konkrete forbedringer. Årlig regnskap, med årlige forbedringer må kommuniseres. I tillegg så er det mulig å sammenligne utslipp fra egen virksomhet med andre virksomheter, og slik vurdere prestasjoner med andre i lignende bransje.
Kort oppsummert så gir klimaregnskapet virksomheten grunnlag for:
Sette seg mål om utslippsreduksjon
Iverksette tiltak
Mulig å imøtekomme flere krav fra f.eks. offentlige anbudsprosesser, leverandørkrav, investorer og andre interessenter
Måle aktiviteter og dermed utslipp over tid
Vurdere om tiltak gir effekt
Vurdere om tiltakene og målene bør endres
Hvordan utføre klimaregnskap?
Klimaregnskap i henhold til GHG Protokollen er regnet som regnskapstandarden som også ISO 14064-1 baserer seg på. Den har inndeling av utslipp i tre kategorier; direkte utslipp (Scope 1), indirekte utslipp fra energiforsyning (Scope 2) og indirekte utslipp knyttet til kjøp av andre varer og tjenester (Scope 3).
Det er ulike tilnærminger å benytte for å utføre beregningene. Virksomhetens eierandeler er en tilnærming, og da snakker man om selskaper eller eiendeler selskapet har, en annen metode er kontroll tilnærming. GHG protocol sier dette om eierandel tilnærming: «Bedriften er kommersielt drevet av økonomisk profitt fra en bestemt aktivitet og tar eierskap for klimagassutslipp relatert til aktiviteten.» og dette om kontroll tilnærming: «Myndighetsdrevet rapportering og kvotehandelsregimer drives alltid av et behov for operasjonell kontroll og overholdelse. Ved prestasjonsoppfølging vil operasjonell kontroll tilnærming være mest hensiktsmessig siden ledere kun vil holdes til ansvar for det som er under deres kontroll».
Hvilken metode man velger så må denne gjennomføres gjennom hele regnskapet og ikke kombinere disse.
Scope 3 er for så vidt en frivillig rapportering, men vi anbefaler sterkt å også ta med denne faktoren for å få mest mulige nøyaktige data. Dette er indirekte utslipp til innkjøpte varer og tjenester. Altså indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som foregår utenfor deres kontroll (derav indirekte) Enkelte bedrifter har valgt en utvidet scope 3-rapportering, såkalt klimafotavtrykksberegning. Der en større del av de indirekte utslippene er knyttet til vare- og tjenestekjøp estimert da ut ifra innkjøpsvolum.
Modellen viser de ulike scope for beregning av klimautslipp.